Til stede, men ingen hjemme.

Har du lettere for å la sinnet ditt fly av sted, enn å være fokusert her og nå i dette øyeblikket?

På hvilken måte er du tilstedeværende sammen med andre i jobbsammenheng, på foreldremøter, med ditt barn eller vennegjengen? Det kan være ubehagelig å være sammen med noen som ikke er tilstedeværende. 

Tilstedeværelse forklares av Carl Gustav Jung som – følelser, tenkning, sansning og intuisjon. Du legger fra deg fortid og fremtid og det eneste som betyr noe er det som finnes her og nå. 

Å ha en samtale med noen som ikke lytter til andre enn seg selv, eller som nesten ikke kan vente med å ta over samtalen (igjen) kan oppleves som jagende og lite utviklende. Empati snakkes om mer og mer. Ordet forklares med å bruke egne erfaringer (intellektuelt forstå) og andres uttrykk for følelser (emosjonelt oppleve) til å oppfatte hvordan en annen har det, men på den andres premisser slik at man ikke tolker den andres følelsesliv som om det var ens eget, noe som et viktig aspekt i å være til stede med andre.

Spesielt viktig er tilstedeværelse i møte en til en. Da kan en ikke gjemme seg i mengden av andre, eller sjekke inn i sitt eget spennende møte, der oppe i topplokket.

Du vil sannsynligvis kunne ane det ganske raskt om personen er til stede fysisk, men allikevel «ingen hjemme». 

Kanskje hen allerede er på vei videre til neste møte, planlegger kveldens middag eller grubler på krangelen med partneren? Hvem vet?

Jeg lar selv ofte tankene mine fly og den fargerike høyre hjernehalvdelen er ofte satt på høygir og fabulerer mye og kommer også raskt til svar og gode løsninger på andres problemer, tror jeg ofte i mitt eget ego. Dette her er noe jeg øver på, konstant. Fokus på her og nå, som leder, medmenneske, søster, mor, datter og partner. 

Jeg tenker også på forhånd gjennom hva jeg tror møter meg, og hvordan jeg helhjerta kan møte det som kommer av både glede, motstand, vonde og gode følelser, hva kan jeg gjøre for å stå stødig med hele meg? Hvordan har jeg det akkurat nå, og hva velger jeg å sette på P-plassen til etterpå for å kunne fokusere og være helt til stede i meg selv og sammen med andre?

Dette er det sikkert ikke så vanlig å tenke mye på i hverdagen, og jeg er nok litt nørd på dette området med min bakgrunn, men jeg er slett ikke perfekt på noen som helst måte.

Alle kan vi utvikle oss selv og vår tilstedeværelse. Lære å være mer i øyeblikkene og gi andre rommet og tiden sin. Noen ligger det da også lettere for enn andre, ja å lytte mer enn en snakker.

Vil du bli bedre så kan du velge å sette det på dagsorden, observere deg selv og andre, og trene på det hver eneste dag.

Noen velmenende tips;

Kjenn etter pusten din og dra den helt ned i magen og opp igjen frem til pannen. Gjenta om nødvendig til pusten din er jevn. Deretter merker du kroppen din og så om føttene er plantet på bakken. Hvor tankene dine er akkurat nå og kjenn etter i hjertet ditt hva du føler.

Noen av oss har enklere for å tenke, noen føler mer på ting og andre kjenner mer på kroppen. Vi har alle alt i oss, men i ulik grad.

Legg merke til om du er fokusert. Hold blikket på den andre, på en naturlig måte for deg selvfølgelig, men ikke unngå det.  Er dine løsninger på andres utfordringer viktigst? Hva er det som haster sånn med å gi svarene, i hvert fall om ingen har bedt deg om det? Din tilstedeværelse, romme og være nær er sannsynligvis ofte mer enn nok.  

Om du velger å lytte aktivt, noe som betyr å være til stede med hele deg uten å gi de rette svarene, heller stille enkle oppfølgingsspørsmål og bruke nysgjerrigheten din. Fokuser på å forstå andre, og ikke forsvare eller respondere med kun direkte svar, ja da er du sannsynligvis tilstedeværende-her og nå.

Tro det eller ei, den andre vet kanskje aller best hvor skapet skal stå, bare en har noen som lytter til seg og stiller oppklarende spørsmål. Da får en tenkt seg om og så settes det på riktig vegg til slutt. 

Alt til sin tid, og hver sin gang! Ingenting er heller kun sort og hvitt.

Hva en velger å være eller gjøre i møte med andre har definitivt en effekt på mottakeren.  Hva den er kan du heller ikke vite, uten å spørre.

«På seg selv kjenner man ingen andre» lærte Ihlen søstrene meg for mange år siden. Ubehagelig sant! 

Det betyr at den eneste måten du kan vite hva den andre tenker, føler og kjenner er å bruke din nysgjerrighet og empati, ikke antagelser som «jeg føler at hun føler at …» eller ego-svar .

Har du behov for å være noe mer både for deg selv og andre, så kan du velge å starte med din egen tilstedeværelse. Gjennom å være mer bevisst i hverdagen, mindfulness, yoga, praktisere meditasjon, bønn, skrive-refleksjon, løpe i skogen eller bare sitte og se på havet. Alle kan finne en måte og sin vei, og alle veier er like gode hvis den er god for deg.

Husk å trekke pusten da- bli hjemme.

kareteOG

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.